Dette er Havforskningsinstituttet

Norske havområder seks ganger så stort som norsk landareal, og Havforskningsinstituttets oppgave er å overvåke ressursene og miljøet i havet. Vi er ett av de største marine forskningsinstituttene i Europa og eies av Nærings- og fiskeridepartementet.

Bærekraft

Havet er viktig for Norge. I tillegg til at flere av oss har et personlig forhold til kysten sin, lever mange av å høste mat fra havet, mat som metter mager over store deler av verden.

Vi skal gi råd til myndighetene om hvordan ressursene i havet kan brukes bærekraftig. Rådene våre bygger på store mengder datainnsamling og forskning for å for eksempel å finne ut hvor mye makrell som kan fiskes uten at det blir for lite av den.

Målet er at alle kommende generasjoner skal ha rene og rike hav- og kystområder. Et hav vi skal kunne høste mat og leve av til evig tid.

Å få noen tall på bordet

Forskningstekniker Rosario Lavezza sjekker en svarthå.

For å gi best mulig råd, samler vi så mye kunnskap som mulig om livet under vann; fra de innerste fjorder til de åpne hav, fra sør til nord, fra overflaten til flere tusen meters dyp og fra store havstrømmer til innholdet i sjømaten vi spiser.

Dette er bare noen av spørsmålene forskerne prøver å finne svar på. Svarene finner de ved å samle inn data som sier noe om livet i havet og miljøet.

Noen av spørsmålene vi stiller:

Hvor mye fisk er det av de ulike bestandene? Hvor er fisken? Hva spiser den? Får den mat nok? Hvilke konsekvenser får klimaendringene for livet i havet? Blir havet påvirket av utslipp som miljøgifter, oljeforurensning, radioaktivt materiale, menneskeskapt støy? Hva skjer med plasten i havet? Hva skjer når fiskelarver av ulike arter utsetter for olje? Hvordan sprer havstrømmene forurensing eller lakselus langs kysten? Hvordan påvirker oppdrettsanlegg områdene der de er plassert? Er sjømaten trygg å spise?

Og ikke minst: Endrer dette seg fra ett år til et annet.

Forskingstokt

De mange forskningstoktene havforskningen gjennomfører gir oss mange forskjellige typer data. Fisk telles og artsidentifiseres ved hjelp av ekkolodd. Av og til kontrolleres ekkoloddmålingene med å fiske en del av den fisken som nettopp er målt med ekkoloddet. I tillegg tar vi prøver av vannet for å finne saltinnhold og temperatur på ulike dyp. Dette er med på å styre havstrømmer, vær og vind.

På de største toktene våre prøver vi å undersøke hele økosystemet samtidig, fra de minste, levende organisme til de store sammenhengene. Disse toktene gjør vi år etter år, for å kunne se trender eller endringer over tid.

Miljøundersøkelser på økosystemtokt i Barentshavet 2018, med "G.O. Sars":

Hilde Elise Heldal og Anders Fuglevik skal kutte en kjerneprøve fra boxcore i kronologiske lag. Hvert lag representerer noen år med sedimentering, men også forurensning.

De fleste toktene våre er mer spesifikke: Det kan være å undersøke sild eller torsk når den kommer inn til kysten for å gyte. Sammenligne ulike metoder for å samle plankton. Måle strømforhold og saltholdighet i fjordsystemer. Utvikle mer bærekraftige fiskemetoder. Se om oppdrett kan påvirke kaldtvannskoraller. Kartlegge kongekrabbebestanden. Hvor langt sørover snøkrabben er kommet. Hvor lang nordover stillehavøstersen har bredt seg? Hor raskt kommer taren tilbake eter tråling. Vi kartlegger forekomster av plast, mikroplast og annen forsøpling. Hvaltelling, seltelling, havforsuring. Lekker den russiske ubåten Komsomolets som ligger sør-vest av Bjørnøya?

Fôring og bruk av kunstig lys, oppdrettsanlegg i Kobbavika ved Stavanger.

Hvordan tar vill fiskeyngel seg inn i oppdrettsmerder langs kysten og spiser av fôret?

Ofte kan mye nyttig data finnes ved å gjøre forsøk. Noen ganger gjøres eksperimentene ute i på sjøen eller i felt.

Blant slike eksperimenter er å finne ut om ekkolodd kan brukes til å se om oppdrettslaksen er mett. Eller å sette inn åpninger i trålposen for å slippe ut fisk vi ikke ønsker å fange. Flere Eksempler? Se på hvordan vill fiskeyngel tar seg inn i oppdrettsmerder langs kysten og spiser av fôret. Kan børstemark brukes aktivt for å ta unna avfall fra oppdrettsanlegg? Hvordan kan lys brukes for å øke fangsten i teiner? Hvordan går det med rognkjeks som slippes opp i laksemerdene for å spise lakselus. Hvor svømmer makrellstørja?

Forskningsstasjoner

Andre ganger er det nødvendig å ha bedre kontroll på miljøet. Derfor har vi forskningsstasjoner med store og små kar hvor forskerne selv kan styre alt fra hvor salt vannet skal være til hvilken temperatur det skal ha. Her har vi også laboratorier som kan gjøre eksperimenter og analyser av ulike prøver.

Rune Nilsen holder kurs og eksamen i lusetelling. Her: Elise Eidset

I karene kan forskerne utsette svamper for olje og se hvor mye de tåler, teste om innsekter kan brukes som næringsrikt laksefor. Andre spørsmål kan være hvor mye forsuring reker tåler.

Hva leter de etter i laboratoriene?

I laboratoriene leter de etter kvikksølv i bunnfisker, lusemiddel i reker, oljeforuresning i fisk, miljøgifter i Barentshavet, dna-analyser av rømt laks, sjekke sjømat for dioksiner og dioksinlignende PCB, artsidentifisering. Aldersbestemmelse ved å lese øresteiner. Hvordan sukkertare takler å bli utsatt for lusemiddel. Genredigering av lakseegg. «miljø-DNA» kan øke kunnskapen om helsetilstanden i havet. Miljøgifter i marine oljer. Kvalitet på importert sjømat.

Bearbeiding og analyse

Data som samles inn blir knadd av forskerne og brukt enten til å publisere artikler i vitenskapelige journaler eller gi råd til myndighetene om hva som er lurt å gjøre.

Vi gir råd for hvor mye som kan fiskes av 32 fiskebestander. Vi følger med på andre arter også, og har 104 bestander i vår bestandsoversikt. Artene omfatter alt fra berggylt til øyepål.

Vi gir svar på høringer og leverer kunnskap på bestilling fra blant andre Fiskeridirektoratet og Mattilsynet

Vi gir også råd om hva som er de viktigste risikoene i oppdrettsnæringen.

Vi gir flere hundre høringsuttalelser årlig om seismikkskyting.

I tillegg får vi bestillinger i tildelingsbrevet, som er et årlig styringsdokument fra eieren vår, Nærings- og fiskeridepartementet.

Hva som ligger bak rådene

300 forskere definerer relevante spørsmål, gir råd og publiserer vitenskapelige artikler. De får hjelp fra knapt 400 forskningsteknikere til å samle inn data, bearbeiding og analyser.

Resten av de 1000 ansatte på Havforskningsinstituttet er sjøfolk, jobber i administrasjon og andre støttefunksjoner.

Inntektene er på nesten 1,5 milliarder kroner i året. Av dette kommer vel en milliard fra Nærings- og fiskeridepartementet, mens resten kommer fra Norges Forskningsråd, EU og andre som finansierer forskning.

Den omfattende datainnsamlingen krever en stor infrastruktur.

Rederiavdelingen driver sju forskningsfartøy som gjennomfører de ulike forskningstoktene på havet. Siste tilskudd til flåten er isgående «Kronprins Haakon» som eies av Norsk Polarinstitutt.

Et av laboratoriene til Havforskningsinstituttet i Bergen.

Vi leier også inn vanlige fiskebåter til å gjennomføre mange av forskningstoktene. Vi kan bruke vel så mange toktdøgn på fiskebåter som på egne fartøy i løpet av et år.

På land har vi ti laboratorier som gjør analyser. Seks ligger i Bergen, i tillegg er det laboratorier i Austevoll, Flødevigen i Arendal, Matre og Tromsø. Vi har også feltstasjoner i Porsanger, Rosendal og Etne.