MAKRELLTOKTET

Å telle fisk i Nordøst-Atlanteren

I en måned går fiskebåten «Vendla» på kryss og tvers over store havområder ute i nordlige deler av Atlanterhavet.

Fra forskningsfangst til kvote

«Vendla» er et 76 meter langt kombinert ringnotfartøy og tråler. Denne båten kan fiske både med å sette en not ut i sjøen rundt en fiskestim – som kalles ringnotfiske – eller dra en diger trål etter seg.

Fartøyet er blant de mange moderne fiskefartøyene i Norge som er så godt utrustet at de også kan brukes til forskning.

«Vendla» er leid inn av Havforskningsinstituttet denne måneden. Formålet er å kartlegge makrellbestanden i det nordlige Atlanterhavet.

For å kunne dekke hele området i løpet av noen korte uker, settes flere båter inn i arbeidet. «Kings Bay» er et annet norsk ringnotfartøy som er like godt utstyrt som «Vendla». Færøyene stiller med de to skipene «Tróndur í Gøtu» og «Finnur Fríði». Fra Island kommer «Árni Friðriksson» og Danmarks bidrar med «Ceton».

De norske båtene dekker den nordlige delen av Nordsjøen og det sørlige Norskehavet. «Vendla» tar også en tur innom den sørøstlige delen av færøysk sone. Sammenlagt distanse for fartøyene under denne kartleggingen er over 46.000 kilometer. Det er lenger enn jordkloden er rundt ekvator.

Båtene dekker et område på tre millioner kvadratkilometer, det er ni ganger Norges landareal.

Kartlegging

Hva er så grunnen til all denne fartingen på kryss og tvers ute i havet? Båtene er på forskningstokt hvor en av hovedoppgavene er å kartlegge makrellbestanden.

Makrellen jakter nesten konstant etter mat. Den bryr seg ikke om territorialgrenser og soner ute i havet. De siste årene er havet blitt varmere. Det har gitt rom for markellen til å vandre over et større område enn før for å finne mat og finnes nå i hele området fra Biscaya i sør til Barentshavet i nord.

Fra Skagerak i øst til Grønland i vest. Dermed må det et internasjonalt samarbeide til for å finne ut hvor hav de siste årene grenser. Dette makrelltoktet er ett av de større som forskningstoktene som gjennomføres på Havforskningsinstituttet.

Leif Nøtterstad forteller om makrellkartleggingen

«Fra jeg som liten gutt putlet i strandsteinene om somrene ved ei gammel hytte som familien eide i Ryfylkefjordene, har jeg hatt stor fascinasjon for det som rører seg både på og under sjøoverflaten».

Leif Nøttestad

Leif Nøttestad er en av være fremste forskere og formidlere på det marine området. Og kanskje den som vet mest om makrell i Norge. Han har ledet mange nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter, vært hovedansvarlig for dette toktet i 11 år.

Hva er et forskningstokt?

Målet med dette forskningstoktet er å kartlegge størrelsen på makrellbestanden.
I tillegg samles det inn data om sild og kolmule, og forskerne undersøker hvordan det står til med mattilgangen til fiskebestandene.
For å kartlegge bestanden godt må vi finne yttergrensene for bestandens utbredelse i de ulike himmelretningene. Disse grensene kalles nullpunkter.
Data fra dette toktet er viktig for å kunne gi en anbefaling om hvor mye som kan fiskes av bestandene neste år.
Dette årlige toktet er et samarbeid mellom Norge, Island, Færøyene og Grønland. Det gjøres flere typer kartlegging, men det viktigste er å få inn nok data til å kunne gi et godt anslag på hvor mye makrell det er i våre farvann

Makrellbestanden

I dag er makrellen en av Norges viktigste og mest verdifulle fiskebestander.

Bestanden er beregnet til å være i underkant av fire millioner tonn i 2017.

De siste årene er det fisket mer enn en million tonn i året på verdensbasis. Norge fisker mer enn 200 000 tonn. I snitt går det to makrell på en kilo, altså fiskes det to milliarder makrell hvert eneste år.

Eksportverdien på den norske makrellen var over fire milliarder kroner i 2017.

I Norge spiser vi bare tre prosent av makrellen vi fanger.

Makrell er litt varmekjær fisk og foretrekker temperaturer på over 6 °C, selv om den også i kortere perioder kan overleve langt lavere temperaturer.

Klimaendringene de siste tiårene har gitt varmere hav og makrellen har fått større områder å boltre seg i. Dette har også resultert i en betydelig økning i bestanden.

Utbredelsesområdet til makrellen er blitt enormt. Den strekker seg fra Marokkos strender i sør til Svalbard i nord, og fra Murmansk i øst til Grønland i vest. Den gyter langs hele vestkysten av Europa fra sørkysten av Portugal til et godt stykke nord på norskekysten.

Makrellen er en stimfisk som lever ganske nær overflaten. Sammen med sild og kolmule kalles disse bestandene pelagiske.

Om sommeren sprer makrellen seg ut over svære områder for å beite. Da går den nær overflaten og er mulig å fange med trål (fra overflaten og ned til 30 meter).

Tokt og trål

Alle fartøyene som er med på toktet bruker de samme type trål og oppsett slik at resultatene skal bli helt sammenlignbare.
Mengden av kolmule og sild måles med ekkolodd. I tillegg tas det dypere trålhal etter disse artene for å bestemme vekt og alder på fisken.
Plankton registreres med en planktonhåv, mens opplysninger om vanntemperatur og saltholdighet på ulike dyp hentes inn ved hjelp av en CTD-måler.
Trålstasjonene er forhåndsbestemte for å få et mest mulig representativt utvalg.
Tråling i 30 minutter med 5 knops fart med multipelttrålen.
Måler alder, lengde og vekt på makrellen.

Fun-facts om makrell

En delikatesse

I Japan er makrellen veldig populær til sushi. De største markedene for vår makrellfangst finnes i Asia.

Stor og gammel

Makrellen kan bli mer enn 25 år, opp mot 70 cm og 3,5 kg. Men det er sjelden man ser individer større enn 50 cm i lengde og en vekt på 1 kg.

Sink or swim

Dersom makrellen ikke svømmer vil den synke. Andre fiskeslag har svømmeblære som de fyller med å av og til gulpe i seg luft i overflateten.

Fra prøver til råd

Etter toktet skal innhentede opplysninger gjøres om til råd om hvor mye som kan fiskes neste år.

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES)

Forskere fra alle deltakerlandene setter seg sammen og skriver en felles toktrapport som oppsummerer resultatene.

Ut fra hvor makrellen ble funnet, hvor stor den er og hvor gammel, utarbeides det en indeks over hvor mye fisk det er fordelt på alder i området. Siden målinger av fiskebestander er forbundet med en god del usikkerhet prøver forskerne også å angi hvor stor usikkerheten er.

Årets data ses i sammenheng med data fra tidligere års tokt. De sammenlignes også med andre måleserier.

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) er en mellomstatlig organisasjon for havforskning, og gir råd om fiskeriforvaltningen i medlemslandene. Siden fiskebestandene ikke forholder seg til landegrenser, går de aller fleste rådene via ICES. Dette sørger for internasjonal kvalitetssikring av kvoterådene. Disse kvotene skal sørge for at fiskebestandene ikke overfiskes.

Min eller din makrell?

På høsten er det forhandlinger mellom landene som mener de har krav på en andel av makrellen. Havforskningsinstituttet har en representant med på disse forhandlingene, men bare som rådgiver til norske myndigheter.

Historisk sett har EU, Færøyene og Norge blitt enige om fordeling av makrellkvotene. Det blir landene fortsatt.

Nå svømmer imidlertid makrellen også i andre lands farvann. Kyststater som Island og Grønland godtar ikke fordelingen til de som hevder å ha historiske rettigheter. Derfor er det blitt fisket langt mer makrell de siste årene enn ICES har anbefalt.

Hittil har makrellbestanden tålt dette godt. En mulig forklaring kan være fordi bestandsberegningen på makrell er ganske konservative, og ikke helt speiler bestandens faktiske størrelse.

ICES er likevel viktig — uten dette internasjonale samarbeidet blir det svært vanskelig å bli enige om kvotene.

Havforskningsinstituttet

Postboks 1870 Nordnes
5817 Bergen
Tlf: 55 23 85 00
E-post: post@hi.no